Temperaturkorrigering - ProgLast prototypeverktøy v1.1

Formål¶

Denne siden beskriver hvordan temperatur påvirker last og hvordan dette håndteres i ProgLast prototypeverktøy v1.1.

Bakgrunn¶

Kraftforbruket i Norge er følsomt for utetemperaturen, særlig mht oppvarming av bygg. For å sikre sammenlignbare prognoser og korrekt dimensjonering av strømnett korrigeres observert forbruk til en standard referansetemperatur (−20 °C) før fremskriving. Dette er veletablert praksis i nettselskapene.

Temperaturkorrigering av topplast¶

Modellen bruker formelen under for å korrigere lasten i topplasttimen ^[1] . Det kan ses som en generalisering av temperaturkorrigeringsformelen som i dag brukes i PlanNett.

P_{\text{t.k}} = P_{\text{målt}} \cdot \frac{1 + \delta \cdot DUT_{\text{10}}}{1 + \delta \cdot DUT}

(1)

\text{gjelder for } DUT < 15 \text{ °C}

(2)

Parameter	Forklaring	Verdi
$P_{\text{t.k}}$	Temperaturkorrigert last [MW]	Beregnes i verktøyet
$P_{\text{målt}}$	Målt last i topplasttimen [MW]	Tastes inn av brukeren
$\delta$	Temperaturfølsomhet for kundegruppen [1/°C]	Negative verdier som betyr høyere last ved lavere temperaturer. Se tabellen nedenfor for eksempelverdier.
$DUT_{10}$	Laveste utetemperatur siste ti år (3 døgns middel) [°C]. I prototypeverktøyet er denne satt til en konstant verdi.	−20 °C
$DUT$	Utetemperatur ved målt effekt (3 døgns middel) [°C].	Tastes inn av brukeren

Temperaturfølsomhet per kundegruppe¶

Temperaturfølsomheten $\delta$ varierer mellom kundegruppene. Verdiene i tabellen under er beregnet fra lastdata som er delt fra fire av prosjektpartnerne i ProgLast.

Kundegruppe	Temperaturfølsomhet $\delta$ [1/°C]
Husholdninger	−0,025
Fritidsbolig (vinter)	−0,054
Fritidsbolig (sommer)	−0,034
Industri	−0,014
Blandet	−0,030

Begrensninger¶

Formelen forutsetter en lineær sammenheng mellom temperatur og forbruk. Ved svært lave temperaturer kan den faktiske responsen avvike, f.eks fordi husholdninger kan gå over til alternative oppvarmingsmetoder.
Temperaturfølsomhetsverdiene er databaserte estimater og fanger ikke opp lokale variasjoner i bygningsmasse, oppvarmingsteknologi eller atferd.
Klimaendringer (som påvirker $DUT_{10}$ ) eller endringer i temperaturfølsomhet $\delta$ som følge av energieffektivisering over tid er ikke hensyntatt i modellen. Dette hensyntas av driveren G3.1 Boliger og tjenestebygg

Relaterte sider¶

Footnotes¶

Formelen er tatt i bruk etter tips fra noen av prosjektpartnerne om at den mest utbredte formelen for temperaturkorrigering under- og overestimerer lasten når det temperaturkorrigeres fra $DUT$ som er langt unna 0 °C. For mer informasjon om temperaturkorrigeringsformelen og noen regneeksempler, kontakt Edvin Dannäs i SINTEF Energi.
↩