Scenarier
Scenariene i ProgLast sitt prototypeverktøy er basert på informasjon i fra offentlig tilgjengelige rapporter fra NVE, Statnett, SINTEF og så videre. De representerer ulike fortellinger om hvordan Norge utvikler seg frem mot 2050. Nedenfor beskrives hva som antas i hvert scenario, med noen eksempler fra grunnlagsdataene.
Hva scenarioene styrer¶
Valg av scenario påvirker to ting i beregningen:
Driverstyrken, altså hvor raskt de ulike driverne vokser eller krymper
Hvilke tilknytningsforespørsler som inkluderes basert på tilknytningens status.
Samlet sett gir de tre scenariene et mulighetsrom for fremtidig utvikling av etterspørsel etter elektrisk effekt.
Lav – begrenset elektrifisering og svak vekst¶
I lav-scenariet går elektrifiseringen tregere enn forventet, næringslivet vokser moderat og befolkningsutviklingen er flat eller svakt negativ i mange regioner.
Demografi og økonomi:
Befolkningsvekst: −1,1 % nasjonalt fra 2024 til 2044 (SSB sin LLML-bane: lav fertilitet, lav migrasjon) [1]
BNP-vekst: 0,25 %/år, tilsvarende +9,3 % kumulativt mot 2060 [2]
Elektrifisering: [3]
Transport: nasjonalt forbruk øker fra 4 TWh (2023) til 6 TWh i 2030 og 16,5 TWh i 2050
Kraftintensiv industri: beskjeden vekst fra 36 TWh (2023) til 36–44 TWh i 2030–2050, noe som tilsvarer nullvekst de første årene.
Datasentre: 4,5 TWh i 2030, 9,8 TWh i 2050 (fra 2 TWh i 2023)
Hydrogen: minimal produksjon, 0,75 TWh i 2030 og 6,75 TWh i 2050. Fra 0 TWh i 2023.
Bygg: [3]
Effektivisering dominerer: boliger og tjenestebygg energieffektiviseres ned til 46 TWh i 2030, fallende mot 43 TWh i 2050
Fleksibilitet: [4]
Etterspørselsfleksibiliteten forblir uendret på rundt 1,1 GW gjennom hele perioden, dvs samme volum som i dag.
Tilknytninger: Kun allokerte forespørsler inkluderes
Basis – forventet utvikling¶
Basis følger de nasjonale referansebanene fra NVE, SSB og KDD. Det er dette scenariet kildene vurderer som mest sannsynlig gitt kjente politiske mål og teknologitrender.
Demografi og økonomi:
Befolkningsvekst: +8,9 % nasjonalt fra 2024 til 2044 (SSB MMMM-alternativ: middels forutsetninger) [1]
BNP-vekst: 0,75 %/år, tilsvarende +30,9 % kumulativt mot 2060 [2]
Elektrifisering: [3]
Transport: 8 TWh i 2030, 22 TWh i 2050. Dette reflekterer rask elbil-vekst og begynnende elektrifisering av tungtransport og ferger
Kraftintensiv industri: 40 TWh i 2030, 49 TWh i 2050. Tilsvarer moderat kapasitetsutvidelse og noe ny batteriproduksjon
Datasentre: 6 TWh i 2030, 13 TWh i 2050
Hydrogen: 1 TWh i 2030, 9 TWh i 2050 — gradvis vekst i elektrolyseproduksjon
Bygg: [3]
Boliger og tjenestebygg: 61 TWh i 2030, 57 TWh i 2050 — vekst fra nye boliger kompenseres av effektivisering og varmepumpedekning
Petroleum: [3]
Forbruket topper seg rundt 16 TWh i 2030 og faller deretter mot 13 TWh i 2050 — kraft-fra-land-prosjekter gjennomføres, men oljerelatert aktivitet synker etter hvert.
Fleksibilitet: [4]
Fleksibilitetspotensialet vokser fra 1,6 GW (2021) til 3,5 GW i 2030
Tilknytninger: Allokerte og reserverte forespørsler inkluderes
Høy – rask elektrifisering og sterk vekst¶
Høy-scenariet forutsetter at elektrifiseringen går raskere enn antatt, at ny industri etableres i stor skala og at befolkningsveksten er sterk.
Demografi og økonomi:
Befolkningsvekst: +18,2 % nasjonalt fra 2024 til 2044 (SSB HHMH-alternativ: høy fertilitet, høy migrasjon) [1]
BNP-vekst: 1,18 %/år, tilsvarende +52,4 % kumulativt mot 2060 [2]
Elektrifisering: [3]
Transport: 10 TWh i 2030, 27,5 TWh i 2050 — full elektrifisering av personbiler, busser og betydelig andel av tungtransport og ferger
Kraftintensiv industri: 50 TWh i 2030, 61,3 TWh i 2050 — sterk vekst fra ny kapasitet og batterifabrikker
Datasentre: 7,5 TWh i 2030, 16,3 TWh i 2050 — norsk lokalisering av store AI- og skyleverandører
Hydrogen: 1,25 TWh i 2030, 11,25 TWh i 2050 — storskalautbygging av elektrolyseanlegg
Bygg: [3]
Boliger og tjenestebygg: 76 TWh i 2030, 71 TWh i 2050 — veksten fra nye bygg og høyere levestandard overgår effektivisering
Fleksibilitet: [4]
Fleksibilitetspotensialet vokser til 7,1 GW i 2030 — betydelig demping av topplasten i kraftintensiv industri og husholdninger. Her antas det at ny kraftintensiv industri har en sterk evne og vilje til fleksibilitet som en del av sin forretningsmodell
Tilknytninger: Alle statuser inkluderes, inkludert køsatte og 50 % av de omsøkte.
Hva som skiller scenarioene mest¶
De største bidragene til spennet mellom lav og høy er:
| Driver | Lav 2050 | Basis 2050 | Høy 2050 |
|---|---|---|---|
| Transport | 16,5 TWh | 22 TWh | 27,5 TWh |
| Kraftintensiv industri | 44,1 TWh | 49 TWh | 61,3 TWh |
| Datasentre | 9,8 TWh | 13 TWh | 16,3 TWh |
| Hydrogen | 6,75 TWh | 9 TWh | 11,25 TWh |
| Boliger og tjenestebygg | 43 TWh | 57 TWh | 71 TWh |
Merk at alle scenarioer antar nedgang i petroleumssektorens forbruk etter 2030, og at bygg- og boligsektoren effektiviseres mot slutten av perioden selv i høy-scenariet.
Anbefalt tilnærming¶
Kjør alle tre scenarioer og presenter prognosen som et spenn. En enkelt prognose gir ikke tilstrekkelig grunnlag for dimensjonering av infrastruktur med lang levetid.
Referanser¶
Relaterte sider¶
SSB: Befolkningsframskrivinger, tabell 14288. https://
www .ssb .no /en /statbank /table /14288 KDD (2025): Regionale utviklingstrekk 2025, s. 161–162. https://
www .regjeringen .no /contentassets /7421172c0e7f4409a12d780f38b36067 /no /pdfs /regionale -utviklingstrekk -2025 .pdf NVE (2022): Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030, s. 23 og 71. https://
publikasjoner .nve .no /rapport /2022 /rapport2022 _20 .pdf