Skip to article frontmatterSkip to article content
Site not loading correctly?

This may be due to an incorrect BASE_URL configuration. See the MyST Documentation for reference.

Scenarier

Scenariene i ProgLast sitt prototypeverktøy er basert på informasjon i fra offentlig tilgjengelige rapporter fra NVE, Statnett, SINTEF og så videre. De representerer ulike fortellinger om hvordan Norge utvikler seg frem mot 2050. Nedenfor beskrives hva som antas i hvert scenario, med noen eksempler fra grunnlagsdataene.

Hva scenarioene styrer

Valg av scenario påvirker to ting i beregningen:

  1. Driverstyrken, altså hvor raskt de ulike driverne vokser eller krymper

  2. Hvilke tilknytningsforespørsler som inkluderes basert på tilknytningens status.

Samlet sett gir de tre scenariene et mulighetsrom for fremtidig utvikling av etterspørsel etter elektrisk effekt.

Lav – begrenset elektrifisering og svak vekst

I lav-scenariet går elektrifiseringen tregere enn forventet, næringslivet vokser moderat og befolkningsutviklingen er flat eller svakt negativ i mange regioner.

Demografi og økonomi:

Elektrifisering: [3]

Bygg: [3]

Fleksibilitet: [4]

Tilknytninger: Kun allokerte forespørsler inkluderes


Basis – forventet utvikling

Basis følger de nasjonale referansebanene fra NVE, SSB og KDD. Det er dette scenariet kildene vurderer som mest sannsynlig gitt kjente politiske mål og teknologitrender.

Demografi og økonomi:

Elektrifisering: [3]

Bygg: [3]

Petroleum: [3]

Fleksibilitet: [4]

Tilknytninger: Allokerte og reserverte forespørsler inkluderes


Høy – rask elektrifisering og sterk vekst

Høy-scenariet forutsetter at elektrifiseringen går raskere enn antatt, at ny industri etableres i stor skala og at befolkningsveksten er sterk.

Demografi og økonomi:

Elektrifisering: [3]

Bygg: [3]

Fleksibilitet: [4]

Tilknytninger: Alle statuser inkluderes, inkludert køsatte og 50 % av de omsøkte.


Hva som skiller scenarioene mest

De største bidragene til spennet mellom lav og høy er:

DriverLav 2050Basis 2050Høy 2050
Transport16,5 TWh22 TWh27,5 TWh
Kraftintensiv industri44,1 TWh49 TWh61,3 TWh
Datasentre9,8 TWh13 TWh16,3 TWh
Hydrogen6,75 TWh9 TWh11,25 TWh
Boliger og tjenestebygg43 TWh57 TWh71 TWh

Merk at alle scenarioer antar nedgang i petroleumssektorens forbruk etter 2030, og at bygg- og boligsektoren effektiviseres mot slutten av perioden selv i høy-scenariet.

Anbefalt tilnærming

Kjør alle tre scenarioer og presenter prognosen som et spenn. En enkelt prognose gir ikke tilstrekkelig grunnlag for dimensjonering av infrastruktur med lang levetid.

Referanser

Relaterte sider

Footnotes
  1. SSB: Befolkningsframskrivinger, tabell 14288. https://www.ssb.no/en/statbank/table/14288

  2. NVE (2022): Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030, s. 23 og 71. https://publikasjoner.nve.no/rapport/2022/rapport2022_20.pdf